Joh.1, 35-51
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Preken: «Kom og se.»
Kom og se hvor vi bor. Kom og se vårt nyfødte vidunder. Kom og se all fisken jeg har fått. Kom og se den flotte utsikten fra hytta vår. Kom og se den nye bilen vår. Kom og se.
Vi bruker dette uttrykket når vi vil invitere noen til å dele de gledene vi selv har. Det siste året har det ikke vært så lett verken å invitere noen hjem eller til kirkene våre. Men når vi etter hvert kan begynne å åpne igjen etter pandemien kan vi tenke på hva vi ønsker å invitere til. Hva slags fellesskap vil vi lage sammen, slik at mange får lyst å ta del i dem? Jesus var en som åpnet fellesskapene og som viste oss at ulikheter gjør oss rikere og rausere.
For ikke lenge siden var jeg på en konfirmantlederdag på Knattholmen. Der fikk ungdomslederene lov å spørre voksenlederene om hva de ville. Vi voksne lovte å svare ærlig. De to voksenlederne som svarte, svarte på en veldig god måte og fordi vi delte ærlig med hverandre på spørsmål om Gud, alkohol og kropp ble det et veldig godt rom å være i som rommet oss slik vi var. Jeg kjente hvordan et slikt åpent og trygt fellesskap var et så godt sted å være at jeg nesten ikke ville hjem igjen den dagen. Det tror jeg ungdomslederne også kjente på, for ingen maste om at vi var på overtid. Disse åpne gode fellesskapene kan vi sammen skape. Og så kan vi invitere andre med oss inn i dem med et «Kom og se.» «Kom og se et sted du kan være deg selv og bli utfordra til å stå opp for andre.»
I teksten fra Johannesevangeliet bruker Jesus ordene «Kom og se» når noen lurer på hvor han bor. «Kom og se hvor jeg bor», sa Jesus til de to Johannes-disiplene. «Kom og se om det kommer noe godt fra Nasaret», sa Filip til Natanael. «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort», sa kvinnen som møtte Jesus ved brønnen og siden løp inn i byen for å fortelle hvem hun hadde møtt.
Ingen følte behov for å argumentere for at de hadde rett i hvem de mente Jesus var. Når folk fikk se det selv, ville de forstå.
Så kom og se med egne øyne. For det skjer noe i møte med Jesus. Det gjorde det før og det gjør det nå. Det som skjer er at vi møter en som ser mer i oss enn vi ser selv. I det dette skjer, får vi lyst til å være den personen Jesus ser.
Ta Natanael for eksempel. Da Filip gledesstrålende fortalte at de hadde funnet Messias tvilte han på at det kunne være sant. En snekkersønn? Fra Nasaret? Kan det komme noe godt fra Nasaret? Men da Jesus hilste Natanael med ord som handlet om at Natanael ble gjort til noe større enn han var, gjorde det noe med ham. En sann israelitt? Hva var det Jesus trodde om ham som han ikke trodde selv? Og hvis Jesus hadde sett ham da han satt under fikentreet, da visste vel Jesus hva Natanael hadde sagt også. Natanael bryter ut i en lovprisning av Jesus som i denne sammenhengen også oppleves som en innrømmelse. Filip hadde rett. De hadde endelig funnet ham de søkte. De visste kanskje ikke før hvem eller hva de søkte, men de visste det nå. For nå hadde de selv sett ham og hørt ham.
Det virker som om Jesu kall til å følge ham først og fremst handler om at vi inviteres inn i en tett og nær relasjon til ham selv. Han ber noen disipler komme hjem til seg. Han ber andre om å følge med ham der han går. Og gjennom det å gå sammen med Jesus lærer vi at Jesus ser noe i oss som vi ikke ser selv. Har du lyst til å finne ut hva det er, eller har du allerede funnet det ut?
Hvis du skulle fortelle meg hva Jesus betyr for deg, hva ville du sagt da?
Hvis jeg skulle invitere deg til å komme og se hva Jesus betyr for meg, så ville jeg vise deg hvordan Jesus tar plass i alt jeg strever med i livet. Han tar plass de stedene jeg tenker er for små og ubetydelige til å bry ham med. Han tar plass i min usikkerhet og fyller den med sin trygghet. Han tar plass i min lengsel og fyller den med sin kjærlighet. Han tar plass i mine nederlag og fyller dem med sin tilgivelse. Han tar plass i min latskap og gir meg et vennlig puff inn i nye gode utfordringer jeg kan vokse på. Han tar plass i min uro og fyller den med håp om at jeg midt i alt som skjer hviler i ei stor og mektig hulhand, som Hans Børli skriver i et av sine dikt. La meg dele det med deg. Det er et dikt om hvorfor livet holder ut:
Hviler i en stor mildhet.
Ved kveld –
når stjernene går vestover
og jorda overgir seg stille
til sommerhimmelens fred, da
kjenner du som en iling i selve ryggmargen
at alt liv blir lukket inne
i ei varm vennlig hulhand
og løftet varsomt
opp. Hele verden hviler i en stor mildhet
trass i alt –
Hviler i en stor mildhet
med alle sine sinnssykehus
panservogner barnemordere
kriger – – –
En stor hvit mildhet som engang
skal skape Mennesket. Og dá –
ved en ny tidsregnings begynnelse –
vil ondskapens svarte brakkland
bli omdannet til åkrer
som duver for vinden.
Det er derfor
livet holder ut
på planeten Jorden. Det er derfor
blåklokkene er like blå
hver sommer i graset. Og
fuglene like gylne når
de flyter på vinden høgt over hvetelandet
i solnedgangen.
Vi hviler i en stor mildhet, en mildhet som en gang skal skape mennesket ved en ny tidsregnings begynnelse. En da skal vi se det. Vi skal se enda mer enn vi ser nå. Vi skal se Guds engler stige opp og stige ned over menneskesønnen. Det er derfor livet holder ut. For vi har dette håpet om at Gud skal omdanne alt som ikke blei som vi hadde tenkt til noe godt.
Kom og se.